Bokmålsordboka
rom 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rom | romen | romer | romene |
Opphav
fra romanes ‘mann’Betydning og bruk
- folkegruppe som en tror stammer fra det nordlige India
- person som hører til rom (2, 1)