Bokmålsordboka
durkdreven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| durkdreven | durkdrevent | durkdrevne | durkdrevne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| () | () | () |
| durkdrevnere | durkdrevnest | durkdrevneste |
Opphav
fra lavtysk ‘gjennomdreven, gjennomøvd’Betydning og bruk
utspekulert, lur;
Eksempel
- en durkdreven kjeltring;
- durkdreven utøvelse