Bokmålsordboka
bann
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bann | bannet | bann | bannabannene |
Opphav
norrønt bann; trolig fra høytysk ban ‘befaling’Betydning og bruk
om katolske forhold: utestenging fra kirkesamfunnet (for kortere eller lengre tid);
Faste uttrykk
- lyse i bann