Artikkelside

Bokmålsordboka

slyngel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en slyngelslyngelenslynglerslynglene

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘person som driver uvirksom omkring’; beslektet med slynge (2

Betydning og bruk

rampete person som gjør ugagn;