Avansert søk

147 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    det er nok;
    det greier seg
  • om å gjøre
    viktig
    • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge

fri 4

verb

Opphav

av lavtysk vrien; beslektet med norrønt frjá ‘elske’ og fred

Betydning og bruk

  1. be noen om å gifte seg med en
    Eksempel
    • fri og få ja;
    • hun fridde til kjæresten sin
  2. prøve å gjøre seg populær hos noen
    Eksempel
    • fri til publikum;
    • politikere som frir til velgerne

flir

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av flire (2

Betydning og bruk

det å flire;
Eksempel
  • ja, svarte han med et flir om munnen

Faste uttrykk

  • tørke fliret av
    få noen til å bli alvorlig
    • tørk av deg fliret!

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand

det 3

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

  1. som formelt subjekt:
    Eksempel
    • det hele begynte i 1982;
    • det er viktig å kjenne instruksene;
    • det er lov å prøve seg;
    • det er stoler på dekk;
    • det går bra;
    • det gjør vondt;
    • det dages, lysner;
    • det regner, snør, blåser, brenner
  2. som predikativ:
    Eksempel
    • Er hun syk?' - ‘Ja, hun er det'
  3. som formelt objekt:
    Eksempel
    • det skal du få meg til å tro!
    • gjøre det forbi;
    • ha det med å klage;
    • ta det med ro;
    • gjøre det godt, dårlig;
    • har du det bra?

brytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. motsetning mellom ulike synsmåter;
    Eksempel
    • en tid fylt av sterke brytninger
  2. i fysikk: refraksjon
  3. i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
  4. Eksempel
    • snakke norsk uten brytning

bejae

verb

Uttale

bejaˊe

Opphav

av tysk bejahen; jamfør ja (2

Betydning og bruk

si ja til
Eksempel
  • bejae et initiativ

amen 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av amen (2

Betydning og bruk

  1. (dyptfølt) bifall
    Eksempel
    • gi et amen til forslaget
  2. det å si amen (2
    Eksempel
    • høre et stille amen etter bønnen

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være enig i, gå med på noe
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka

akk 2

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for vemod, resignasjon eller lignende
Eksempel
  • akk ja, livet er ikke så lett!
  • det er nødvendig, men akk så dyrt

Faste uttrykk

  • akk og ve
    brukt som uttrykk for fortvilelse eller klage

Nynorskordboka 77 oppslagsord

tekkast, tekkjast

verb

Opphav

norrønt þekkjast av þekkja ‘forstå, glede nokon’

Tyding og bruk

  1. (prøve å) gjere til lags, gjere noko til glede for
    Døme
    • tekkjast læraren
  2. ta til takke, seie ja takk til

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takk
    Døme
    • takke for gåva
  2. vere takksam (trass alt);
    heller vilje ha
    Døme
    • berre ta imot og takke til;
    • takke meg til den gamle ordninga
  3. skulde, gje ansvaret for
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet;
    • takke fanden for det!skulle berre mangle!
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takke for seg
    seie takk (og gå)
  • takke ja
    ta imot

svarord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som blir brukt til svar
Døme
  • «ja», «jau» og «nei» er svarord;
  • svarorda er interjeksjonar

stri 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som strid (1

Tyding og bruk

hardt strev
Døme
  • akk ja, det er ei stri

stette 2

stetta

verb

Opphav

av stett (1

Tyding og bruk

  1. oppfylle fullt ut eit krav eller ynske;
    gjere nøgd, roe
    Døme
    • stette dei krava som lova set
  2. seie ja til, svare ja på, imøtekome, innvilge;
    samtykkje i
    Døme
    • departementet stetta søknaden

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasningi fortball, sentre;
    • slå flokesjå floke (1, 5);
    • slå handa avikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystetòg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordetsærl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på trådenringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for degeg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rettstod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskapheilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå myntòg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring omverne (noko(n));
      • slå ein strek overòg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lenssjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsidaer rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungenesette seg fast i;
      • slå seg til roroe seg;
      • slå seg til ro mednøye seg med;
      • slå seg vranggjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bokopne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp augaopne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rotrøte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattarbli kjend;
      • sjukdomen slo inn, utvoks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med hanho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg medgje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bakhesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt detho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier nokodu er inne på noko;
    • om eg så må seieom eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seiedet har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølvdet er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagtdet er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisagjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgthan kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen tinggav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    det inneber;
    òg som uttrykk for følgje av føregåande ytring; forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • ha å seie på
    kritisere, utsetje på
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde, varsle (noko)
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
  • seie føre
    rettleie, lære
  • seie ja
    vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
  • stutt sagt
    med få ord, i samandrag

sann 3

adverb

Opphav

eigenleg substantivert av sann (2

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting og liknande etter ei utsegn:
Døme
  • det er ikkje så greitt sann;
  • akk ja sann!
  • nei takk sann

raja

substantiv hankjønn

Uttale

utt raˊja el. radˊsja

Opphav

samanheng med latin rex; hindi

Tyding og bruk

indisk fyrste

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som med (3

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!