Nynorskordboka
påby, påbyde
påbyda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påby | påbyr | påbaud | har påbode | påby! |
| påbydde | har påbydd | |||
| har påbydt | ||||
| å påbydaå påbyde | påbyd | påbaud | har påbode | påbyd! |
| påbyder | påbydde | har påbydd | ||
| har påbydt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påboden + substantiv | påbode + substantiv | den/det påbodne + substantiv | påbodne + substantiv | påbydande |
| påbydd + substantiv | påbydd + substantiv | den/det påbydde + substantiv | påbydde + substantiv | |
| påbydt + substantiv | ||||
| påboden + substantiv | påbode + substantiv | den/det påbodne + substantiv | påbodne + substantiv | |
| påbydd + substantiv | påbydd + substantiv | den/det påbydde + substantiv | påbydde + substantiv | |
| påbydt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
gje påbod, pålegg, ordre om;