Bokmålsordboka
bejae
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bejae | bejaer | bejaa | har bejaa | beja! |
bejaet | har bejaet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bejaa + substantiv | bejaa + substantiv | den/det bejaa + substantiv | bejaa + substantiv | bejaende |
bejaet + substantiv | bejaet + substantiv | den/det bejaede + substantiv | bejaede + substantiv | |
den/det bejaete + substantiv | bejaete + substantiv |