Bokmålsordboka
latter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en latter | latteren | latrer | latrene |
lattere | latterne |
Opphav
norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3Betydning og bruk
- det å le
Eksempel
- bryte ut i latter;
- han brast ut i latter;
- en kald, hånlig latter;
- veksle mellom latter og gråt;
- en god latter forlenger livet;
- latteren runget gjennom salen;
- latteren sitter løst
- noe som en ler av
Eksempel
- han var til latter
Faste uttrykk
- gjøre seg til latterdumme seg ut
- sette latteren i halsenplutselig synes at noe ikke er morsomt lenger