Bokmålsordboka
le 3
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å le | ler | lo | har ledd | le! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ledd + substantiv | ledd + substantiv | den/det ledde + substantiv | ledde + substantiv | leende |
Opphav
norrønt hlæja; beslektet med latterBetydning og bruk
uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
- begynne å le;
- le hjertelig;
- le hånlig;
- folk smiler og ler til hverandre;
- vi pratet og lo;
- le så tårene triller;
- hun kan le litt av det i dag;
- narr meg ikke til å le!
- le på riktig sted;
- le noen rett opp i ansiktet
- brukt som adjektiv:
- en leende og munter mann
Faste uttrykk
- den som ler sist, ler bestden triumferer som har rett til slutt
- ikke vite om en skal le eller gråtevære usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
- le noen utgjøre noen til latter
- hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
- han ble ledd ut og hånet
- le seg filletele så mye at en nesten tar skade;
gapskratte - le seg i hjelle så mye at kjennes som en skal dø;
gapskratte- hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
- le seg skakkle kraftig;
gapskratte