Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
grunne
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gruna
,
jamfør
lavtysk
grunden
;
i eldre form
grunde
Betydning og bruk
tenke dypt, spekulere, gruble
Eksempel
grunne
ut en plan
;
grunne
over, på noe
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
pønske
,
pønse
pønska, pønsa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
penser
‘tenkje’
Tyding og bruk
sysle med planar om å gjere noko
;
grunde, spekulere
Døme
pønske på noko
;
pønske ut nye lure måtar
Artikkelside
meditere
meditera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘områ’
Tyding og bruk
fordjupe seg mentalt (i noko), særleg som religiøs øving
Døme
dei mediterte kvar dag
gruble
,
grunde
Døme
sitje og meditere
Artikkelside
spørje seg sjølv
Tyding og bruk
grunde på
;
Sjå:
spørje
Artikkelside
gruvle
1
I
gruvla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grave
(
2
II)
;
same opphav som
gruble
Tyding og bruk
vere i djupe tankar
;
tenkje ut og inn
;
gruble
,
grunde
Døme
gruvle over problemet
;
gruvle på noko
brukt som
adjektiv
ein gruvlande person
;
ha eit gruvlande sinn
Artikkelside
uutgrundeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er uråd å grunde ut
;
ufatteleg
,
uransakeleg
,
mystisk
,
gåtefull
Døme
ha eit
uutgrundeleg
vesen, blikk
Artikkelside
utgrundeleg
,
utgrunneleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er til å grunde ut
;
forståeleg
,
lettfatteleg
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
;
seint
norrønt
þenkja
‘ha plan om, etle’
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd
;
resonnere
;
spekulere
(1)
Døme
tenkje
klart, logisk
;
tenkje
seg (til) resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
–
grunde, gruble
;
eg har tenkt og tenkt på det
rette medvitet, tankeverksemda mot noko
;
fantasere
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
retten til å
tenkje
fritt
;
tenkje
bakover, framover i tida
;
tenkje
tilbake,
tenkje
på gamle dagar
–
minnast
;
tenkje
seg tilbake til fortida
;
tenkje
seg om
;
tenkje
gjennom saka
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg
;
førestille seg, rekne som mogleg
Døme
mis
tenkje
;
ei tenkt verd
;
gå ut frå ein tenkt situasjon
;
eit tenkt tilfelle
;
eg
tenkjer
det går bra
;
nemnda
tenkjer
seg at styret blir delt
;
dette hadde du aldri tenkt!
tenkte eg (meg) det ikkje!
–
var det ikkje det eg trudde
;
eg
tenkjer
å bli ferdig snart
;
ho kan
tenkje
seg (å ta) jobben
i
uttrykk
:
kan det tenkjast at du kjem likevel?
i
presens partisipp
i
uttrykk
:
vere tenkjande til
–
vere truande til
brukt til å framheve, streke under noko:
tenk at du har vorte så stor!
tenk om du datt ned?
rå seg til, ha i sinne, ha som plan,
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
kva
tenkjer
du på no?
fastsetje
,
skipe
(
2
II)
,
etle
(2)
Døme
pengane var tenkte til bil
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
Faste uttrykk
kunne tenkjast
vere mogleg
tenkjande menneske
menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
tenkje etter
samle tankane
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
tenkje på
grunde over (noko), ha i tankane
tenkje sitt
tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
tenkje ut
finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
studere
studera
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
studera
,
latin
studere
‘streve etter, vere ihuga for’
;
av
studium
Tyding og bruk
utdanne seg ved eit universitet
eller
ein høgskule
Døme
studere filologi
;
studere til prest
;
studere ved universitetet
i
perfektum partisipp
:
vere ein studert person
–
(bok)lærd, skolert
setje seg inn i
;
granske
Døme
studere tilhøva grundig
;
studere reiseruta nøye
sjå nøye på
studere ein frå topp til tå
grunde
,
spekulere
Døme
eg studerer på om vi skal slå til
;
stå og studere på noko
Artikkelside
spørje
spørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spyrja
;
av
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
vende seg til for å få svar på noko
;
frege, forhøyre (seg)
Døme
«kjem du snart heim?» spurde mora
;
spørje etter noko(n)
;
spørje faren om lov
;
du spør og grev om alle ting
i retorisk spørsmål, som framheving
spør om eg vart glad!
eksaminere
bli spurd om 1814
;
om 30 år er det ingen som spør kven du var
–
ingen som bryr seg om
;
få spurt opp nokon
;
spørje nokon til råds
;
spørje nokon ut om noko(n)
;
spørje seg for, fram, føre
;
spørje seg fri frå skulen
i
presens partisipp
: som uttrykkjer spørsmål
eit spørjande blikk
;
ei spørjande hovudsetning
;
spørjande pronomen
;
sjå spørjande på nokon
få vite, høyre om
;
frette
Døme
spørje nytt
;
ho vart aldri spurd meir
–
ingen høyrde noko meir til henne
Faste uttrykk
spørje seg sjølv
grunde på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100