Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
vise til
Betydning og bruk
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
;
Se:
til
Artikkelside
påberope seg
Betydning og bruk
vise til, skylde på
;
Se:
påberope
Eksempel
påberope seg manglende erfaring
Artikkelside
påberope
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
påberope seg
vise til, skylde på
påberope seg manglende erfaring
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
rettighet, lovlig krav
Eksempel
kreve sin
rett
;
stå på
retten
sin
;
ha
rett
til pensjon
;
alle har
rett
til arbeid
;
være i sin gode
rett
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
stemmerett
vederlag
,
fyllest
Eksempel
gjøre
rett
for maten
rettferdighet
Eksempel
kjempe for
rett
og rettferdighet
;
med en viss
rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
få rett i noe
;
gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
gjeldende
rett
;
lov og
rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Eksempel
møte for
retten
;
retten
avsa kjennelse
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhørsrett
høyesterett
Faste uttrykk
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Betydning og bruk
på det stedet (et stykke borte)
;
til forskjell fra
her
Eksempel
der
kommer han
;
der
ute
;
den boka
der
;
der
er du, jo!
jeg kan være
der
klokka sju
;
der
hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
på det punktet
Eksempel
der
tar du feil!
kom ikke
der
!
der
ser du
;
vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe
;
jamfør
derre
Eksempel
han der er en god keeper
;
hun der er ikke grei
;
det der er jeg ferdig med
brukt som formelt subjekt:
det
(
1
I
, 2)
Eksempel
der
var ulv i skogen
brukt til vise til et ledd i oversetningen
Eksempel
stedet
der
han sist ble sett
;
huset
der
vi bor
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
her og der
på spredte steder
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
kalassiffer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kalas
Betydning og bruk
stort
siffer
(1)
, særlig brukt om idrettsresultat for å vise til en overlegen seier
Eksempel
vinne med
kalassifre
Artikkelside
artikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
artikˊkel
Opphav
av
latin
diminutiv
av
artus
‘ledd’
Betydning og bruk
selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
Eksempel
en
artikkel
om Bulgaria
(handels)vare, vareslag
Eksempel
en butikk med et mangfold av artikler
stykke, paragraf i en lov(bok)
eller lignende
Eksempel
vise til en
artikkel
i kjøpsloven
;
første
artikkel
i trosbekjennelsen
tidligere i grammatikk: trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet
;
jamfør
kvantor
Eksempel
etterhengt
artikkel
;
ubestemt
artikkel
Artikkelside
derre
determinativ
Opphav
av
der
Betydning og bruk
brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til noen eller noe
;
jamfør
der
(3)
og
herre
(
2
II)
Eksempel
hva var det han
derre
fyren het igjen?
jeg er lei av det
derre
maset
;
være interessert i sånn derre populærmusikk
;
de derre må du ikke høre på
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
henvise
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sende videre til behandling (et annet sted)
Eksempel
legen henviste meg til en spesialist
;
saken ble henvist til domstolen
vise til, peke på
;
referere
Eksempel
forfatteren
henviser
stadig til utenlandsk faglitteratur
;
tallene i registeret
henviser
til sidetallene i boka
Faste uttrykk
være henvist til
være nødt til
;
være overlatt til
de var henvist til å leve et liv i fattigdom
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
artikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
artikˊkel
Opphav
av
latin
diminutiv
av
artus
‘ledd’
Tyding og bruk
sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad
eller
oppslagsverk
Døme
skrive ein artikkel
(handels)vare,
vareslag
;
materiell
(
1
I)
Døme
ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
stykke, føresegn, paragraf i lov(bok)
eller liknande
Døme
vise til ein artikkel i kjøpslova
;
artiklane i truvedkjenninga
trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding
;
jamfør
kvantor
og
determinativ
(
1
I)
Døme
artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’
;
artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside
kalassiffer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kalas
Tyding og bruk
stort
siffer
(1)
, særleg brukt om idrettsresultat for å vise til ein overlegen siger
Døme
vinne med kalassiffer
Artikkelside
derre
,
derne
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
der
Tyding og bruk
brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til nokon eller noko
;
jamfør
der
(3)
og
herre
(
2
II)
Døme
dei derre såkalla dikta
;
han var gift med ho derre fine
;
eg har visst det derre heile tida
Artikkelside
hen
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
hen
, frå
finsk
hän
Tyding og bruk
brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult
;
han/ho, han eller ho,
vedkomande
(
1
I)
Døme
eleven må vise kva hen har lært
;
pasienten seier hen har vore sjuk lenge
;
kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på
;
kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
Døme
kor er Kim, har nokon sett hen?
hen er ikkje-binær
Artikkelside
vise
3
III
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
vise billetten
;
vise vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
vise tenner
–
sjå
tann
(1)
;
klokka viser seks
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
vere å sjå
spora viser igjen
;
like å vise seg
–
òg: kjekke seg
;
vis deg som ein mann
–
stram deg opp
;
det viste seg å vere rett
;
skrammene vistest mest ikkje
;
vise fram
;
vise omkring, rundt
;
vise til brevet, søknaden
;
vise tilbake skuldingane
sende av stad, bort
Døme
vise nokon til ein god lækjar
gje prov for
;
syne
(
2
II
, 2)
Døme
vise kva ein duger til
;
vise deltaking, takksemd, tillit
;
vise interesse
Faste uttrykk
vise bort
by å gå bort, ut; utvise
vise døra
kaste (nokon) ut, be forsvinne
vise til rette
rettleie
;
òg:
irettesetje
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
undervise
undervisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘vise til rette’
Tyding og bruk
drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
undervise elevane
;
undervise i fysikk
Artikkelside
tilvising
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vise til
;
påpeiking
Døme
ei tilvising til side 90
råd
(
1
I)
,
rettleiing
få, gje tilvising
det å
tilvise
(2)
;
papir der det blir tilvist
Døme
posttilvising
Artikkelside
referere
referera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘føre attende, ta opp att’
Tyding og bruk
vise til
Døme
referere til noko(n)
refleksivt
:
gje att, fortelje att
;
gje referat frå
Døme
referere eit foredrag
Faste uttrykk
referere seg til
ha samanheng med, tilknyting til
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100