Nynorskordboka
syne 2
syna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synaå syne | syner | synte | har synt | syn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| synt + substantiv | synt + substantiv | den/det synte + substantiv | synte + substantiv | synande |
Opphav
norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’Tyding og bruk
Døme
- syn meg kniven din;
- du må syne fram teikninga di;
- ho synte dei rundt i byen;
- dei har synt både mot og gløggskap;
- ho våga ikkje å syne seg utandørs;
- han er ein arbeidskar som det syner etter
- bli eller vere synleg;kome til syne;visast
Døme
- merka synest ikkje lenger;
- sjukdomen syntest ikkje på han
Døme
- syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
- det vil snart syne seg korleis det går