Bokmålsordboka
referere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å referere | refererer | refererte | har referert | referer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| referert + substantiv | referert + substantiv | den/det refererte + substantiv | refererte + substantiv | refererende |
Opphav
gjennom tysk og, fransk; fra latin referre ‘bringe tilbake’Betydning og bruk
Eksempel
- referere til noe(n)
- gjenfortelle
Eksempel
- referere et foredrag
Faste uttrykk
- referere seg tilha sammenheng med, tilknytning til