Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

våre

verb

Opphav

norrønt vára

Betydning og bruk

Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Betydning og bruk

  1. jamfør vi;
    som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforh i 1. person flertall:
    Eksempel
    • hunden vår;
    • bilen vår;
    • språket vårt;
    • i våre dager;
    • det er vårt ansvar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • vi gikk hver til vårt
Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
Artikkelside

sette noe/noen høyt

Betydning og bruk

sette pris på noe eller noen;
verdsette;
Se: høy
Eksempel
  • vi setter idealene våre høyt;
  • han setter vennen høyt
Artikkelside

satsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å satse (1)
Eksempel
  • storstilt satsing for å bekjempe forurensningen av vassdragene våre;
  • frisk satsing på nye produkter
Artikkelside

sakrosankt

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘innviet ved en hellig handling’

Betydning og bruk

hellig og ukrenkelig
Eksempel
  • våre sakrosankte tradisjoner
Artikkelside

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; jamfør real (3

Betydning og bruk

  1. holdning som tar utgangspunkt i faktiske forhold
    Eksempel
    • vise en nøktern realisme;
    • virksomheten er preget av realisme og fornuft
  2. kunstretning som krever en naturtro og nøktern gjengivelse av virkeligheten;
    jamfør nyrealisme
    Eksempel
    • etter romantikken i norsk litteratur fulgte realismen
  3. i filosofi: oppfatning som bygger på at virkeligheten eksisterer uavhenging av forestillingene våre

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innen latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og virkelighet blir opphevet
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Betydning og bruk

  1. gutt eller mann i forhold til den eller dem som han har felles foreldre med
    Eksempel
    • den eldste broren min skal gifte seg;
    • hun lekte med brødrene sine
  2. særlig i flertall: mann eller folk i forhold til person(er) av andre nasjoner eller til person(er) med felles interesser;
    jamfør broder (2)
    Eksempel
    • våre brødre i øst;
    • han har omtanke for sine brødre i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Eksempel
    • bror Johannes
Artikkelside

broderland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

land til et broderfolk
Eksempel
  • våre broderland Sverige og Danmark
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

våre

våra

verb

Opphav

norrønt vára

Tyding og bruk

Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

  1. brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi
    Døme
    • hunden vår;
    • kua vår;
    • språket vårt
    • føresett:
      • i våre dagar
    • føresett med trykk:
      • det er vår hage
  2. som substantiv:
    Døme
    • vi gjekk kvar til vårt
Artikkelside

dukkar 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dukke

Tyding og bruk

fugl som kan dukke
Døme
  • fleire av dukkarane våre overvintrar i Noreg
Artikkelside

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; jamfør real (3

Tyding og bruk

  1. haldning som tek utgangspunkt i faktiske tilhøve
    Døme
    • syne ein nøktern realisme;
    • forventinga om økonomisk vekst er det lite realisme i
  2. kunstretning som legg hovudvekta på ei naturtru og nøktern attgjeving av røyndomen;
    jamfør nyrealisme
    Døme
    • etter romantikken i norsk litteratur kom realismen
  3. i filosofi: oppfatning som byggjer på at røynda eksisterer uavhengig av førestillingane våre

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva
Artikkelside

troposfære

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedste lag av atmosfæren (på våre breiddegrader opp til ca. 10 km)
Artikkelside

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes
Artikkelside

ernære

ernæra

verb

Opphav

frå tysk; av er- og nære (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barna er betre ernærte i våre dagar
  2. Døme
    • ernære familien sin

Faste uttrykk

  • ernære seg
    • skaffe seg føde (1
      • maur som ernærer seg av bladlus
    • livnære seg;
      tene til livsopphald
      • ernære seg med fisking
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

omkalfatre

omkalfatra

verb

Opphav

jamfør kalfatre

Tyding og bruk

snu opp ned på;
endre fullstendig
Døme
  • krigen omkalfatra planane våre
Artikkelside

byrd 1, byrde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere i ein gong
    Døme
    • bere ei tung byrd;
    • leggje opp ei byrd
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung byrd fall av henne

Faste uttrykk

  • leggje byrder på
    utsetje for påkjenning;
    tyngje
    • regjeringa må ikkje leggje for store byrder på næringslivet
  • lette byrda for
    gjere det lettare for
    • vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
  • liggje til byrd
    vere til bry eller belasting
    • ho hjelpte til med husarbeidet slik at ho ikkje låg til byrd
  • vere til byrd for
    skape bry, utgifter for
    • han vil ikkje vere til byrd for nokon
Artikkelside
Side 1 av 8