Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
120 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
våre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vára
Betydning og bruk
våres
Artikkelside
vår
2
II
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
várr
Betydning og bruk
jamfør
vi
;
som adjektiv
, ved eiendoms- og tilhørighetsforh i 1.
person
flertall
:
Eksempel
hunden
vår
;
bilen
vår
;
språket
vårt
;
i
våre
dager
;
det er
vårt
ansvar
som substantiv
:
Eksempel
vi gikk hver til
vårt
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
bror
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bróðir
Betydning og bruk
gutt eller mann i forhold til den
eller
dem som han har felles foreldre med
Eksempel
den eldste broren min skal gifte seg
;
hun lekte med brødrene sine
særlig i flertall: mann eller folk i forhold til person(er) av andre nasjoner eller til person(er) med felles interesser
;
jamfør
broder
(2)
Eksempel
våre brødre i øst
;
han har omtanke for sine brødre i losjen
medlem av munkeorden
;
jamfør
lekbror
og
ordensbror
Eksempel
bror Johannes
Artikkelside
broderland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
land til et
broderfolk
Eksempel
våre
broderland
Sverige og Danmark
Artikkelside
poker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
kortspill med
innsats
(2)
der det gjelder å få den beste kombinasjonen med fem kort og der en bløffer om egne korts sjanser for å slå motspilleren
Eksempel
norgesmesteren i poker
hasard
(2)
Eksempel
de spiller poker med arbeidsplassene våre
Artikkelside
dykker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person med dykking som yrke
eller
hobby
Eksempel
en dykker undersøkte havbunnen
;
fem dykkere deltok i søket
fugl i
dykkerfamilien
;
fugl som kan dykke
Eksempel
flere av våre dykkere ses langs norskekysten om vinteren
Artikkelside
parti
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
fra
latin
;
beslektet med
part
Betydning og bruk
del av en helhet
;
begrenset område
Eksempel
på toppen av haugen er det et flatt parti
;
særlig i
partiet
rundt øynene minner hun om faren
som etterledd i ord som
fjellparti
inngangsparti
hakeparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Eksempel
Leonores
parti
ble nydelig sunget
varemengde
Eksempel
et parti varer
gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
Eksempel
våre politiske
partier
omgang i spill
Eksempel
spille et parti sjakk
;
vinne partiet
gifte
(
1
I)
Eksempel
hun er et godt
parti
;
gjøre et godt
parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
ta parti
velge standpunkt
;
være enig med en av partene
jeg vil ikke ta parti
;
de tar parti for den svake part
;
hun tok parti med ledelsen
være på parti med
ha felles interesser med
;
støtte
jeg er på parti med deg
Artikkelside
se isolert på
Betydning og bruk
se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
;
Se:
isolere
Eksempel
vi kan ikke se isolert på våre behov
Artikkelside
isolere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
isolare
, av
isola
;
av
latin
insula
‘øy’
Betydning og bruk
stenge ute fra omverdenen
Eksempel
den syke måtte
isoleres
;
folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
unngå sosialt samkvem
Eksempel
innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda
skille ut og plassere for seg selv
Eksempel
isolere smittestoff
brukt som adjektiv
et isolert tilfelle
forsyne med
isolasjon
(2)
Eksempel
det gamle huset var dårlig isolert
;
elektriske kabler må
isoleres
godt
Faste uttrykk
isolerende språk
språk uten bøynings- og avledningsformer
;
jamfør
analytisk språk
og
syntetisk språk
se isolert fra
se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet
;
individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe
se isolert på
se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
vi kan ikke se isolert på våre behov
vurdere isolert
se på uten sammenheng med noe annet
beskatningsfrihet ikke kan vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
våre
våra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vára
Tyding og bruk
vårast
Artikkelside
vår
2
II
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
várr
Tyding og bruk
brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1.
person
fleirtal
;
jamfør
vi
Døme
hunden vår
;
kua vår
;
språket vårt
føresett:
i våre dagar
føresett med trykk:
det er vår hage
som
substantiv
:
Døme
vi gjekk kvar til vårt
Artikkelside
troposfære
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste lag av atmosfæren (på våre breiddegrader opp til ca. 10 km)
Artikkelside
bror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bróðir
Tyding og bruk
gut
eller
mann i høve til den
eller
dei som han har sams foreldre med
Døme
eldste broren min skal gifte seg
;
dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar
eller
til person(ar) med sams interesser
;
jamfør
broder
(2)
Døme
våre grannar og brør, svenskane og danskane
;
brørne i losjen
medlem av munkeorden
;
jamfør
lekbror
og
ordensbror
Døme
bror Johannes
Artikkelside
ernære
ernæra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
er-
og
nære
(
2
II)
Tyding og bruk
gje
næring
(1)
Døme
barna er betre ernærte i våre dagar
forsørgje
,
underhalde
(1)
Døme
ernære familien sin
Faste uttrykk
ernære seg
skaffe seg
føde
(
1
I)
maur som ernærer seg av bladlus
livnære seg
;
tene til livsopphald
ernære seg med fisking
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
omkalfatre
omkalfatra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
kalfatre
Tyding og bruk
snu opp ned på
;
endre fullstendig
Døme
krigen omkalfatra planane våre
Artikkelside
byrd
1
I
,
byrde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrðr
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
noko som ein ber
;
så mykje som ein greier å bere i ein gong
Døme
bere ei tung
byrd
;
leggje opp ei
byrd
i
overført tyding
: noko som tyngjer
;
tyngsel
(3)
Døme
ei tung
byrd
fall av henne
Faste uttrykk
leggje byrder på
utsetje for påkjenning
;
tyngje
regjeringa må ikkje leggje for store byrder på næringslivet
lette byrda for
gjere det lettare for
vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
liggje til byrd
vere til bry eller belasting
ho hjelpte til med husarbeidet slik at ho ikkje låg til byrd
vere til byrd for
skape bry, utgifter for
han vil ikkje vere til byrd for nokon
Artikkelside
landskvinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne frå same landet som ein annan person
Døme
det var stort å sjå ei av våre landskvinner ta OL-gull
Artikkelside
landsmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå same landet som ein annan
Døme
vi er landsmenn
;
dei trefte mange landsmenn da dei var i New York
Faste uttrykk
våre nye landsmenn
flyktningar og innvandrarar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100