Nynorskordboka
sanseleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sanseleg | sanseleg | sanselege | sanselege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| sanselegare | sanselegast | sanselegaste |
Tyding og bruk
- som kan oppfattast med sansane;
Døme
- den sanselege verda
- som er merkt av, styrt av seksuelle drifter og lyster
Døme
- sanselege lyster;
- sanseleg natur
- sensuell
- ein sanseleg munn