Artikkelside

Nynorskordboka

utbyte 1, utbytte 1

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit utbyte	utbytet	utbyte	utbyta
eit utbytte	utbyttet	utbytte	utbytta

Opphav

etter tysk; samanheng med bytte (

Tyding og bruk

gagn, nytte (1, fordel, resultat, vinning
Døme
- ha (stort) utbyte av reisa, boka
forteneste, vinning;
oppspart kapital
Døme
- utbytet av drifta;
- aksjane gjev 10 % (i) utbyte