Bokmålsordboka
torg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et torg | torget | torg | torgatorgene |
Opphav
norrønt torg, kanskje av; gammelrussisk ‘markedsplass’Betydning og bruk
stor, åpen plass i en by
Eksempel
- gå på torget for å handle;
- blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg
Faste uttrykk
- føre til torgsgjøre kjent
- ledig på torgetikke være opptatt eller engasjert;
ugift