Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

utstrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Kongsberg er stor i utstrekning
  2. Eksempel
    • i sin fulle utstrekning;
    • i stor utstrekning er det slik – i stor grad
Artikkelside

omfang

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘det en omslutter’

Betydning og bruk

utstrekning, rekkevidde
Eksempel
  • en stat av et veldig omfang;
  • problemet har fått et stort omfang
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

hvor

adverb

Opphav

norrønt hvar

Betydning og bruk

  1. brukt spørrende om sted: på eller til hvilket sted
    Eksempel
    • hvor er du?
    • hvor tok han veien?
  2. der, på det stedet som
    Eksempel
    • bli hvor du er;
    • jeg synes jeg ser deg hvor jeg enn snur meg
  3. brukt spørrende om antall, utstrekning eller lignende
    Eksempel
    • hvor mange vil du ha?
    • hvor langt er det dit?
  4. innleder en leddsetning foran adjektiv for å framheve høy grad
    Eksempel
    • den kjolen skal jeg ha, hvor dyr den så er
  5. innleder en indirekte spørrende leddsetning
    Eksempel
    • han spurte hvor hun kom fra;
    • jeg visste ikke hvor vi skulle gå

Faste uttrykk

  • hvor som helst
    likegyldig på hvilket sted;
    overalt
Artikkelside

løpende

adjektiv

Opphav

av løpe

Betydning og bruk

  1. som løper
    Eksempel
    • bilen passerte en løpende kvinne
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpende
  2. som foregår kontinuerlig;
    som stadig kommer igjen
    Eksempel
    • løpende utgifter;
    • det var løpende dialog mellom partene;
    • de var i løpende kontakt med myndighetene
    • brukt som adverb
      • holde noen løpende orientert
  3. som utgjør én målbar enhet av en viss utstrekning eller lengde
    Eksempel
    • betale pr. løpende meter;
    • få en godtgjørelse pr. løpende kilometer

Faste uttrykk

  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. side av sak;
    Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
    • kommentaren traff et ømt punkt;
    • du etterlater deg et sårt punkt
Artikkelside

vidstrakt

adjektiv

Betydning og bruk

med stor utstrekning
Eksempel
  • vårt vidstrakte land;
  • en vidstrakt dal
Artikkelside

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • synet hans vant rom – vant terreng, hadde framgang;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for noe;
    • gi gleden rom;
    • utstrekning i tid og rom;
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 i bussen
  2. avdeling, atskilt del
    Eksempel
    • lasterom;
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. Eksempel
    • hotellrom, kjellerrom;
    • fire rom og kjøkken
  4. i bestemt form: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
Artikkelside

bredde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dansk bredde, norrønt breidd; jamfør bred

Betydning og bruk

  1. utstrekning på tvers av lengde eller høyde;
    til forskjell fra lengde (1, 1) og høyde (2, 1)
    Eksempel
    • huset er 8 meter i bredden;
    • forskjellige bredder på bildekk;
    • de gikk fire i bredden
  2. bredde (1, 1) som et materiale selges i
    Eksempel
    • fem bredder stoff på 70 cm.
  3. det at noe omfatter mye eller mange;
    Eksempel
    • ta opp et emne i dets fulle bredde;
    • framstillingen mangler bredde;
    • utstillingen går både i bredden og dybden
  4. avstand fra ekvator til et sted, målt i grader (1 på stedets meridian
    Eksempel
    • Oslo ligger på 60° nordlig bredde
Artikkelside

halvhøy, halvhøg

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om lyd: dempet
    Eksempel
    • snakke med halvhøy stemme
    • brukt som adverb
      • snakke halvhøyt
  2. om høyde, utstrekning eller lignende: halvt eller delvis høy
    Eksempel
    • halvhøye hæler
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

utstrekning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • landet er stort i utstrekning;
  • i stor utstrekning (er det slik) – i høg grad, for ein god del, langt på veg
Artikkelside

gateløp, gatelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. løp (2) i gater
    Døme
    • deltakarane gjer seg klare til gateløp
  2. gate i utstrekning
    Døme
    • nyregulerte gateløp
Artikkelside

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst
Artikkelside

breidd 1, breidde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt breidd; jamfør brei

Tyding og bruk

  1. utstrekning på tvers av lengd eller høgd;
    til skilnad frå lengd (1) og høgd (1)
    Døme
    • breidda på vegen;
    • tøy i ulike breidder og fargar;
    • gå mange i breidda
  2. breidd (1, 1) eit materiale blir selt i
    Døme
    • kjøpe tre breidder gardinstoff
  3. det at noko femner vidt;
    Døme
    • det er viktig å ta vare på breidda i idretten;
    • ta opp heile breidda av spørsmålet
  4. avstand frå ekvator til ein stad, målt i grader (1 på meridianen til staden
    Døme
    • Måløy ligg på 62° nordleg breidd

Faste uttrykk

  • i breidd med
    jamsides med
    • dei kunne ikkje gå i breidd med einannan på den smale stien
Artikkelside

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • dei breie bygdene kring Mjøsa
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

mon, monn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munr; samanheng med minne (1 og mone

Tyding og bruk

  1. hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
    Døme
    • sjå seg mon i noko;
    • gjere ein innsats som det er mon i;
    • det gjer mon
  2. glede, hugnad, lyst
  3. mål, grad, utstrekning
    Døme
    • ein mon større;
    • i stor mon;
    • i liten mon;
    • i nokon mon;
    • i same mon
  4. endring, tilvekst, auke;
    skilnad
    Døme
    • sjå mon på graset kvar dag

Faste uttrykk

  • alle moner dreg
    kvart tilskot hjelper
  • gjere noko på/for mon
    gjere noko med vilje eller på trass
  • ha/synast/tykkje mon i
    like eller setje pris på
  • ta sin mon igjen
    ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

dimensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin di- og metiri ‘måle ut’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. fysisk utstrekning i éi retning
    Døme
    • dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd;
    • ei flate har to dimensjonar;
    • Einstein innførte tida som den fjerde dimensjonen
  2. omfang av ein viss storleik
    Døme
    • dimensjonen på materialen;
    • ei sak med store dimensjonar;
    • ein skandale av dimensjonar
  3. eit visst trekk ved ei sak, eit fenomen eller liknande;
    side, aspekt
    Døme
    • ein religiøs dimensjon;
    • ein historisk dimensjon;
    • den estetiske dimensjonen;
    • politikken har fått ein ny dimensjon med miljørørsla;
    • kulturelt mangfald er ein viktig dimensjon i kulturpolitikken
Artikkelside

aspekt

substantiv inkjekjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sak med mange aspekt
  2. i astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
  3. i fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
  4. i språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart
Artikkelside
Side 1 av 3