Bokmålsordboka
avløse, avløyse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avløse | avløser | avløste | har avløst | avløs! |
| å avløyse | avløyser | avløyste | har avløyst | avløys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avløst + substantiv | avløst + substantiv | den/det avløste + substantiv | avløste + substantiv | avløsende |
| avløyst + substantiv | avløyst + substantiv | den/det avløyste + substantiv | avløyste + substantiv | avløysende |
Betydning og bruk
- komme i stedet for;løse (1) av
Eksempel
- den ene regnbygen avløste den andre;
- vaktpostene avløser hverandre hver time