Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
ubehag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
behag
Betydning og bruk
følelse av uvelhet, ulyst, motvilje
eller lignende
Eksempel
føle
ubehag
ved å kjøre heis
;
vekke
ubehag
Artikkelside
vri seg
Betydning og bruk
Se:
vri
snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
Eksempel
vri
seg i smerte
;
jeg lå og
vred
meg uten å få sove
;
han sitter og vrir seg på stolen
prøve hardt å komme unna
Eksempel
vri
seg unna alle tillitsverv
;
vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside
bekvem
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bekvemˊm
Opphav
fra
lavtysk
‘som kommer beleilig’
;
jamfør
norrønt
kvæmr
‘som kommer, kan komme’
Betydning og bruk
som ikke skaper ubehag eller problemer
;
behagelig
,
komfortabel
;
beleilig
Eksempel
bekvemt
tøy
;
finne en bekvem sittestilling
;
avgjørelsen kom på et bekvemt tidspunkt
brukt som
adverb
:
sitte
bekvemt
;
gjøre det enkelt og bekvemt å reise kollektivt
;
være bekvem med situasjonen
;
hun følte seg ikke bekvem med avgjørelsen
Artikkelside
vri
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
snu eller dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage
eller
mister formen sin
;
vende
(
2
II
, 1)
Eksempel
vri
om nøkkelen
;
vri på hodet
;
barnet vred armen ut av ledd
;
hun
vrir
hendene i fortvilelse
;
vri
opp det våte tøyet
brukt som
adjektiv
:
krokete og
vridde
bjørker
føre noe i en ny retning
Eksempel
vri innsatsen fra justis- til helsesektoren
gi en forvridd framstilling av noe
Eksempel
vri
det til slik at en annen får skylden
;
vri
og vrenge på alt som blir sagt
i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
;
jamfør
vriåtter
Eksempel
vri
med åtteren
Faste uttrykk
vri seg
snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
vri
seg i smerte
;
jeg lå og
vred
meg uten å få sove
;
han sitter og vrir seg på stolen
prøve hardt å komme unna
vri
seg unna alle tillitsverv
;
vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside
suge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súga
Betydning og bruk
dra inn gjennom munn
eller
nese
Eksempel
suge
på pipa
;
suge
inn lukten av vår
;
mange rovdyr
suger
blodet av byttet sitt
smatte, slikke
Eksempel
suge
på drops
trekke til seg
Eksempel
pumpa
suger
ikke som den skal
;
støvsugeren
suger
godt
;
mattene
suger
opp all fuktighet
;
Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet
;
suge
i seg hvert ord
;
suge til seg kunnskap
verke
(1)
,
rive
(
2
II
, 4)
Eksempel
sulten sugde i brystet
være lite tilfredsstillende
;
vekke ubehag
Eksempel
kjærlighetssorg suger
Faste uttrykk
ikke suge av eget bryst
ikke finne på (noe) selv
suge på karamellen
nyte suksessen
de skal suge på karamellen etter denne seieren
suge på labben
ha dårlig økonomi
;
måtte spare
suge ut
arme ut
;
utsuge
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
renne
(
3
III
, 5)
,
drive
(
3
III
, 1)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
støte
spydet i noe(n)
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
støte
alle fra seg
;
støte
kule
;
støte
båten fra land
;
støte
opp døra
tørne
Eksempel
vidda
støter
opp til noen høye topper
–
ligger opp til
;
forskjellige problemer støtte til
–
kom til
;
støte
mot en mur av uvilje
;
støte
på grunn
;
støte
sammen
;
støte
mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i nesen
;
støte
i et horn
fornærme
,
krenke
Eksempel
bli støtt over noe
;
jeg mente ikke å
støte
deg
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som vekker uvilje, ubehag
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort
;
stenge (noen) ute
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte ut
vise bort
;
utelukke
Artikkelside
lei
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðr
Betydning og bruk
som medfører
ubehag
;
kjedelig
(2)
,
pinlig
(1)
Eksempel
en
lei
historie
;
det er
leit
å forstyrre henne
;
det er
leit
å måtte si dette
fæl
(1)
,
slem
(
2
II
, 5)
;
brysom
,
umedgjørlig
Eksempel
en
lei
sykdom
;
være
lei
til å overdrive
;
være
lei
mot noen
som kjenner kjedsomhet eller ulyst
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøtt
(
1
I
, 3)
Eksempel
være
lei
av noe
;
være lut
lei
alt sammen
;
gå lei av
som etterledd i ord som
matlei
skolelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemt
,
sorgfull
Eksempel
være
lei
seg
om forhold: beklagelig, synd
Eksempel
det var
leit
at han ikke kunne komme
Faste uttrykk
se seg lei på
få nok av
si seg lei for
si at en er lei seg for eller angrer på noe
være lei for
gjøre en vondt
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
fornemmelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe en fornemmer
;
sanseinntrykk
,
anelse
Eksempel
ha en fornemmelse av noe
;
uklare
fornemmelser
;
en sterk
fornemmelse
av å være til stede
;
en fornemmelse av ubehag
Faste uttrykk
ha fine fornemmelser
være
prippen
eller
fisefin
en film for folk som har fine fornemmelser
Artikkelside
by
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bjóða
Betydning og bruk
invitere til å bli med
;
tilby
Eksempel
en skal ikke forsyne seg før en blir budt
;
de bød til fest
være villig til å betale
;
gi pristilbud
Eksempel
han bød 100 kroner per aksje
Faste uttrykk
by fram
sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
han byr fram et fat med wienerbrød
stille til rådighet
bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
legge fram for salg
varene ble budt fram for salg
by imot
vekke ubehag eller kvalme
;
jamfør
motbydelig
maten bød henne imot
by inn
invitere
by inn til fest
by opp
oppfordre noen til å danse (med seg)
;
engasjere
by noen opp til dans
drive opp prisen med høyere
bud
(3)
by over
gi et høyere
bud
(3)
by på
tilby mat eller drikke
han bød på kaffe
føre med seg
;
gi mulighet for
by på problemer
;
undersøke hva et sted har å by på
gi
bud
(3)
på
by på et gammelt skap
by på seg selv
la andre ta del i egne tanker og følelser
;
vise fram personligheten sin
by seg
oppstå
;
melde seg
vi skal komme så snart det byr seg en anledning
;
ta det som byr seg
by seg fram
gjøre seg attraktiv for bruk
;
stå til rådighet
menn som byr seg fram for kvinner
;
vidda ligger i solskinn og byr seg fram
by under
gi et lavere
bud
(3)
by ut
gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste
eller lignende
familiens boksamling ble budt ut
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse
eller lignende
Artikkelside
ufyselig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gir en følelse av ubehag eller avsky
;
motbydelig, vemmelig, ekkel
Eksempel
ufyselig vær
;
ufyselig oppførsel
;
ufyselige kommentarer
;
et ufyselig menneske
brukt som
adverb
:
det er ufyselig kaldt ute
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
ubehag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
behag
Tyding og bruk
lei kjensle av ulyst, motvilje eller liknande
Døme
kjenne ubehag
;
dette vekkjer ubehag
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
2
II)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
føle
1
I
føla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
granske ved å ta på
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Døme
føle med fingrane på tøyet
merke med sansane
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
Døme
føle svolt
;
føle fysisk ubehag
;
føle seg sjuk
;
føle nauda på kroppen
merke i hugen
;
kjenne
(
2
II
, 3)
i sitt indre
Døme
føle på seg at det blir regn
;
føle sorg og sakn
;
føle ansvar
;
føle seg glad
;
det kan følast urettferdig
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
bjølle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjalla
Tyding og bruk
klokke
(
1
I
, 1)
med
kolv
(3)
til å hengje om halsen på husdyr eller til å ringje med
Døme
sauene er lettast å finne når dei har bjøller
;
ringje på beteninga med ei bjølle
ringjeklokke på sykkel
Døme
han saknar bjølle på sykkelen
Faste uttrykk
det ringjer nokre bjøller
det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
Artikkelside
ufyseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjev ei kjensle av ubehag eller avsky
;
motbydeleg, ulikleg, ekkel
Døme
ufyseleg
mat
;
ufyseleg
vêr
;
ufyseleg
arbeid
;
ein
ufyseleg
fyr
brukt som
adverb
:
ufyseleg
stygg
Artikkelside
hengje bjølla på katten
Tyding og bruk
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
;
Sjå:
bjølle
,
katt
Artikkelside
ekkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
ekel
Tyding og bruk
som gjev ei kjensle av ubehag og avsky
;
ufyseleg
,
vemjeleg
,
motbydeleg
Døme
mjølka var vorten sur og ekkel
;
brusen har ein ekkel ettersmak
;
vatnet hadde ein ekkel brunfarge
som er vanskeleg å stille seg til
;
ubehageleg
,
plagsam
;
illevarslande
Døme
ei ekkel sak
;
vere plaga med ein ekkel hoste
;
eg fekk ei ekkel kjensle da eg såg at han hadde ringt
slem
(
3
III
, 1)
,
ufin
;
eglen
Døme
ikkje ver så ekkel!
hovudpersonen blir drepen av ein ekkel skurk
Artikkelside
leiskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere lei
;
keisemd
;
ubehag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100