Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
95 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; av stri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han stridde og slet alle sine dager;
    • ha mye å stri med;
    • stri seg fram mot uværet
    • streve, kjempe (mot, med)
      • stri med gråten;
      • strides med døden;
      • stri seg gjennom noe;
      • stri imot noe – prøve stå imot;
      • stri mot overmakten
  2. kjempe i krig
    Eksempel
    • stri for fedrelandet
    • krangle, trette (2
      • strides om småting;
      • derom strides de lærde – er uenige
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • de stridende parter møttes i rettssalen
  3. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det strir mot loven, mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
  • stridende personell
    som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside

stri 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strid (1

Betydning og bruk

hardt strev
Eksempel
  • akk ja, det er ei stri;
  • julestria
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. stiv, strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Eksempel
    • vinden ble striere og striere;
    • elva gikk stri;
    • ølet fløt i strie strømmer
  3. Eksempel
    • en stri og hard person;
    • stå stritt på sitt
  4. Eksempel
    • en stri tørn;
    • ha det stritt
    • drøy
      • å forlange så mye er litt for stritt
Artikkelside

klunder

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klundr

Betydning og bruk

noe en må stri med;
Eksempel
  • klunder og heft
Artikkelside

halsstarrig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘stivhalset’, av starr ‘stiv’

Betydning og bruk

Artikkelside

obstanasig, obsternasig

adjektiv

Opphav

omdannelse av latin obstinatus, av obstinare ‘være stri’

Betydning og bruk

Artikkelside

negl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Betydning og bruk

hornplate på de ytterste leddene av fingrer og tær hos mennesker og aper
Eksempel
  • ha lange negler

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise tegn på nervøsitet
  • en hard negl
    en stri person
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
Artikkelside

en hard negl

Betydning og bruk

en stri person;
Se: negl
Artikkelside

kombattant 2

adjektiv

Opphav

av fransk combattre ‘stri, kjempe’

Betydning og bruk

stridende
Eksempel
  • en kombattant soldat
Artikkelside

innbitt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er uttrykk for undertrykt raseri
    Eksempel
    • han fikk et innbitt uttrykk i ansiktet
  2. Eksempel
    • være innbitt motstander av noe
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; av strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • dei stridde og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko;
    • ha mykje å stri med
    • kjempe, streve (med noko)
      • stri med gråten – ha vanskar med å halde gråten attende;
      • stri mot overmakta
  2. kjempe i krig; jamfør stridande
    Døme
    • stri for fedrelandet
  3. drive, jage (med hund)
    Døme
    • stri geitene, sauene
  4. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova, vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    kjempe, strete (3 imot (nokon);
    i overført tyding: prøve å stå imot (noko)
Artikkelside

stri 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som strid (1

Tyding og bruk

hardt strev
Døme
  • akk ja, det er ei stri
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr; av strid (1

Tyding og bruk

  1. som står rett opp eller ut;
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Døme
    • kald og stri vind;
    • elva gjekk stri;
    • ølet flaut i strie straumar – i rikelege mengder
  3. Døme
    • ei stri og hard kvinne;
    • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    Døme
    • ein stri tørn;
    • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris
Artikkelside

bendast

verb

Opphav

norrønt bendast

Tyding og bruk

  1. vri seg
  3. trykkje mot kvarandre
    Døme
    • fjølene bendest
  4. gå trått og smått
    Døme
    • det bendest for dei
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere
Artikkelside

nordvestvind

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vind frå nordvest
Døme
  • stri nordvestvind
Artikkelside

halsstarrig

adjektiv

Opphav

frå tysk opphavleg ‘stivhalsa’, av starr ‘stiv’

Tyding og bruk

Artikkelside

obstanasig, obsternasig

adjektiv

Opphav

omlaging av latin obstinatus, av obstinare ‘vere strid, stivnakka’

Tyding og bruk

Artikkelside

kombattant 2

adjektiv

Opphav

av fransk combattre ‘stri’

Tyding og bruk

Døme
  • ein kombattant soldat
Artikkelside

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  2. i antikk naturvitskap: grunnemne, urstoff
  3. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  4. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  5. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  6. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  7. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg
Artikkelside
Side 1 av 6