Bokmålsordboka
hissig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hissig | hissig | hissige | hissige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hissigere | hissigst | hissigste |
Opphav
av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’Betydning og bruk
- oppsatt på;ivrig
Eksempel
- hissig til å arbeide;
- være hissig på å bli ferdig;
- myggen ble ennå hissigere;
- et nytt og hissig virus har slått til
- bråsint, oppfarende
Eksempel
- være hissig av seg;
- høre hissige stemmer;
- han ble hissig og skjelte oss ut;
- det endte i en hissig debatt
- om kamp: kvass (2, 2), hard (2)
Eksempel
- en hissig kamp
- om sår, byll og lignende: rød og betent
Faste uttrykk
- hissig på grøtenivrig etter å oppnå noe;
pågående, motivert