Bokmålsordboka
tungvint, tungvinn
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tungvinn | tungvint | tungvinne | tungvinne |
| tungvint | tungvinte | tungvinte | |
Opphav
av vinne (3 med betydning ‘arbeide’Betydning og bruk
Eksempel
- tungvint gårdsdrift;
- en tungvint ordning;
- det er tungvint å komme seg dit med buss;
- stedet ligger tungvint til