Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
434 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og I mål

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille en et spørsmål;
    • rette et spørsmål til en;
    • et nærgående spørsmål;
    • et retorisk spørsmål – se retorisk;
    • hver elev fikk tre spørsmål til eksamen – oppgaver i spørsmålsform
  2. sak som er gjenstand for drøfting, problem
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • stridsspørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noe annet;
    • spørsmålet er om vi vil ha det slik – det saken gjelder;
    • det er bare (et) spørsmål om dager – det dreier seg bare om;
    • det er bare et spørsmål om penger
    • noe som er usikkert
      • det er et annet spørsmål;
      • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
Artikkelside

tenketank

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk think tank

Betydning og bruk

gruppe eller organisasjon som gir innspill eller anbefalinger om politiske eller samfunnsmessige spørsmål;
Artikkelside

tankesmie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe eller organisasjon som gir innspill eller anbefalinger om politiske eller samfunnsmessige spørsmål
Eksempel
  • tankesmia leverte nylig et notat om skatt;
  • den liberale tankesmia arrangerer et frokostmøte om likestilling
Artikkelside

spørreprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

program (4) i radio, på fjernsyn eller lignende der deltakerne svarer på spørsmål, ofte som en del av en konkurranse
Eksempel
  • han vant hundre tusen kroner i et spørreprogram
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

uintelligent

adjektiv

Betydning og bruk

som vitner om mangel på intelligens;
dum
Eksempel
  • et uintelligent spørsmål;
  • uintelligente mennesker
  • brukt som adverb:
    • det var uintelligent tenkt
Artikkelside

vitenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper og hypoteser etter faglig godkjente regler og krav
    Eksempel
    • undervisningen skal være basert på vitenskap og fakta;
    • ofre seg for vitenskapen
  2. fagområde som er emne for vitenskap (1)
    Eksempel
    • lage en hel vitenskap av et lite spørsmål

Faste uttrykk

  • empirisk vitenskap
    vitenskap som bygger på observasjoner
Artikkelside

vesentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Eksempel
    • skille mellom vesentlige og uvesentlige ting;
    • en vesentlig innvending;
    • et spørsmål av vesentlig betydning
  2. svært stor;
    størsteparten
    Eksempel
    • en vesentlig del av inntektene
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Eksempel
    • de frammøtte var vesentlig turister
  4. brukt som gradsadverb: i høy grad;
    Eksempel
    • inntektene blir vesentlig større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentlig/i det vesentlige
    i hovedsak;
    stort sett
Artikkelside

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en opprinnelig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • kanskje det fins verdener bortenfor vår verden;
    • være redd for at verden skal gå under
  2. jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
    Eksempel
    • fra alle kanter av verden;
    • folk fra hele verden;
    • alle land i verden;
    • være den beste i verden;
    • komme seg fram her i verden;
    • den vestlige verden;
    • den store, vide verden
    • brukt i genitiv, også i formen verdsens:
      • til ingen verdens nytte;
      • ingen verdsens ting
  3. alle mennesker sett som en enhet;
    Eksempel
    • en hel verden i sorg;
    • hele verden ønsker fred
  4. område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
    Eksempel
    • reise ut i verden;
    • den store, vide verden
  5. fellesskap innenfor visse felt
    Eksempel
    • den akademiske verdenen;
    • i kunstens verden
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Eksempel
    • bienes verden;
    • lære seg blomstenes verden
  7. tilværelse av fysisk eller psykisk art
    Eksempel
    • leve i to ulike verdener;
    • som å komme til en annen verden;
    • utlevere sin indre verden
  8. tenkt område;
    konstruert tilværelse
    Eksempel
    • drømmenes verden;
    • leve i sin egen verden
  9. brukt i utrop for å uttrykke undring
    Eksempel
    • du verden!
    • hva i all verden er det du gjør?
  10. stor mengde
    Eksempel
    • en verden av muligheter

Faste uttrykk

  • aldri i verden
    ikke for noen pris
    • selge gården – aldri i verden!
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • bringe/få ut av verden
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saken ut av verden;
    • han har brakt tvisten ut av verden
  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • den tredje verden
  • for alt i verden
    for noen pris
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
  • forlate verden
    dø
  • før i verden
    på et tidligere tidspunkt;
    i gamle dager;
    før i tiden
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • trekke seg tilbake fra verden
    søke ensomhet
    • hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
  • verden er ikke stor
    sagt når noen uventet møter hverandre
  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
  • verden vil bedras
    menneskene er godtroende og lette å narre
  • verdens navle
    viktig og sentralt sted
    • han tror hjembygda er verdens navle
  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

Nynorskordboka 219 oppslagsord

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmål – sjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen – oppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha det – det kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagar – det er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
Artikkelside

tenkjetank, tenketank

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk think tank

Tyding og bruk

gruppe eller organisasjon som gjev innspel eller tilrådingar om politiske eller samfunnsmessige spørsmål;
Artikkelside

tankesmie

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk tankesmedja

Tyding og bruk

gruppe eller organisasjon som gjev innspel eller tilrådingar om politiske eller samfunnsmessige spørsmål
Døme
  • tankesmia publiserte nyleg ein rapport om likestilling i arbeidslivet;
  • den liberale tankesmia arrangerte eit frukostmøte om skatt
Artikkelside

tusenkronarsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, og ofte avgjerande, spørsmål som er vanskeleg å svare på
Døme
  • når raset kjem, er tusenkronarsspørsmålet
Artikkelside

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
Artikkelside

kvar/kva/korleis i granskogen

Tyding og bruk

brukt forsterkande i spørsmål: i alle dagar, i all verda;
Sjå: granskog
Døme
  • kvar i granskogen gjekk dei no?
  • kva i granskogen er dette for noko?
  • korleis i granskogen klarte du dette?
Artikkelside

stadigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • til stadigheit
    heile tida
    • han kjem til stadigheit med nye spørsmål
Artikkelside

økseskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft av tre som øksehovudet blir festa på

Faste uttrykk

  • god dag mann, økseskaft
    (etter eit norsk folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår
Artikkelside

vitskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter fagleg godkjende reglar og krav
    Døme
    • kosthaldsråd basert på vitskap;
    • ofre seg for vitskapen
  2. fagområde som er emne for vitskap (1)
    Døme
    • lage ein heil vitskap av eit lite spørsmål

Faste uttrykk

  • empirisk vitskap
    vitskap som byggjer på observasjonar
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i tyding 1–7, trykklett i tyding 8–10; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. godt, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • vel møtt!
    • vel heim!
    • gjere vel – gjere ei god gjerning;
    • gjer så vel! – ver så god!
    • kome vel med;
    • det er vel og bra
  2. nøye (2, omhugsamt
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. Døme
    • høyre, sjå noko vel
  4. gjerne, utan bry eller strev
    Døme
    • dei kunne vel ha gjort det
  5. fullt ut; jamfør òg så vel som
    Døme
    • kåpa var vel lang;
    • godt og vel 50 hl sild;
    • 50 hl og vel så det;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  6. i vedgåing: rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  7. i, som stadfesting, oppsummering:
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • ja vel, er det slik å forstå
  8. for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells vel!
  9. for å uttrykkje det sannsynlege: nok, truleg, venteleg
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  10. i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel aldri nypresten?

Faste uttrykk

  • måle vel
    gje godt mål
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
Side 1 av 22