Bokmålsordboka
håndtere, handtere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å handtere | handterer | handterte | har handtert | handter! |
| å håndtere | håndterer | håndterte | har håndtert | håndter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| handtert + substantiv | handtert + substantiv | den/det handterte + substantiv | handterte + substantiv | handterende |
| håndtert + substantiv | håndtert + substantiv | den/det håndterte + substantiv | håndterte + substantiv | håndterende |
Opphav
gjennom lavtysk hanteren ‘besøke ofte, drive handel’, fra fransk hanter ‘ha omgang med, besøke, utføre’; i nordisk omdanning og betydningsendring etter håndBetydning og bruk
- bruke eller behandle et redskap, et hjelpemiddel, et materiale eller lignende
Eksempel
- håndtere et redskap
- ta seg av;bearbeide
Eksempel
- et firma som håndterer farlig avfall
- gå fram i en sak eller lignende;mestre
Eksempel
- håndtere en vanskelig sak;
- han håndterte situasjonen dårlig