Nynorskordboka
vektig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vektig | vektig | vektige | vektige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| vektigare | vektigast | vektigaste |
Opphav
frå lågtysk; av vektTyding og bruk
- som har ei viss vekt i høve til ein standard
- som etterledd i ord som
- overvektig
- undervektig
- i overført tyding: som har stor betydning;
Døme
- eit vektig argument