Artikkelside

Nynorskordboka

dum

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
dumdumtdummedumme
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form
superlativ
bunden form
dummaredummastdummaste

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Tyding og bruk

  1. som har eller er prega av liten forstand (1);
    Døme
    • det er du som er dum!
    • han er sosialt dum;
    • dum som ein stokk;
    • det er det dummaste eg har høyrt;
    • dum idé!
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvitig
    Døme
    • det vil vere dum politikk;
    • han har gjort ei dum handling

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand