Bokmålsordboka
vedde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedde | vedder | vedda | har vedda | vedd! |
| veddet | har veddet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vedda + substantiv | vedda + substantiv | den/det vedda + substantiv | vedda + substantiv | veddende |
| veddet + substantiv | veddet + substantiv | den/det veddede + substantiv | veddede + substantiv | |
| den/det veddete + substantiv | veddete + substantiv | |||
Opphav
norrønt veðjaBetydning og bruk
gjøre veddemål;
satse (penger eller lignende)
Eksempel
- vedde med noen om noe;
- skal vi vedde?
- han veddet 100 kr på at de tok feil;
- vedde ti mot en;
- jeg vedder på at jeg har rett