Bokmålsordboka
troskyldig, truskyldig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| troskyldig | troskyldig | troskyldige | troskyldige |
| truskyldig | truskyldig | truskyldige | truskyldige |
Betydning og bruk
som ikke har mistanke eller baktanke;
barnlig tillitsfull;
godtroende, naiv
Eksempel
- et troskyldig barn;
- et troskyldig blikk
- brukt som adverb:
- svare ærlig og troskyldig