Bokmålsordboka
våge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å våge | våger | våga | har våga | våg! |
| vågde | har vågd | |||
| våget | har våget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| våga + substantiv | våga + substantiv | den/det våga + substantiv | våga + substantiv | vågende |
| vågd + substantiv | vågd + substantiv | den/det vågde + substantiv | vågde + substantiv | |
| våget + substantiv | våget + substantiv | den/det vågede + substantiv | vågede + substantiv | |
| den/det vågete + substantiv | vågete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vága; fra lavtyskBetydning og bruk
- sette på spill
Eksempel
- våge livet for å redde en annen;
- den som intet våger, intet vinner;
- det får våge seg – det får stå sin prøve, en får ta risikoen
- driste (seg til)
Eksempel
- våge seg opp på taket;
- våge spranget;
- ikke våge å protestere;
- du kan bare våge!
Eksempel
- jeg våger 100 kroner