Avansert søk

215 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

  1. ligge i bevisstløs hviletilstand;
    ligge i søvn;
    motsatt våke
    Eksempel
    • sove godt;
    • sove lenge
  2. være sløv eller uoppmerksom;
    følge dårlig med
    Eksempel
    • sitte og sove i timene
  3. ikke være i bruk
    Eksempel
    • loven har sovet siden 1957
  4. dovne bort
    Eksempel
    • beinet mitt sover

Faste uttrykk

  • ikke komme sovende til noe
    ikke oppnå uten hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommernatta
  • sove på noe
    tenke over noe
  • sove som en stein
    sove tungt
  • sove ut
    hvile og styrke seg ved søvn
  • sove ut rusen
    bli edru

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    • mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    • med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill

trøtt 1, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. tom for krefter og energi;
    Eksempel
    • bli trøtt og sliten av arbeidet;
    • være trøtt i beina etter den lange gåturen
  2. som kjenner trang til å sove;
    Eksempel
    • bli trøtt av medisinene;
    • et trøtt smil;
    • ha trøtte øyne;
    • filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
  3. som har gått lei noe;
    Eksempel
    • være trøtt av skolen;
    • hun er trøtt av det ensformige livet sitt
  4. Eksempel
    • se på noen trøtte greier på tv;
    • en trøtt klisjé

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham

telle sauer

Betydning og bruk

(fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer);
Se: telle

telt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tjeld (2

Betydning og bruk

provisorisk oppholdsrom eller hus av kunststoff, seilduk, skinn eller lignende som er spent over stenger og oftest stivet opp med barduner
Eksempel
  • slå opp telt;
  • sove i telt;
  • gå inn i teltet

Faste uttrykk

  • holde seg ved teltene
    være nær forlegningen eller hjemme

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)

søtelig

adverb

Betydning og bruk

om å sove: dypt, uforstyrret;
jamfør søt (6)
Eksempel
  • sove søtelig;
  • de dormet så søtelig

søvnløshet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være søvnløs (1);
det at en ikke får sove
Eksempel
  • bekymringer fører ofte til søvnløshet;
  • de beste rådene mot søvnløsheten

søvnløs, søvnlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke får sove
    Eksempel
    • ligge søvnløs
  2. om tidsrom: som er uten søvn (når en vanligvis sover)
    Eksempel
    • lange, søvnløse netter

søvnig

adjektiv

Opphav

norrønt svefnugr

Betydning og bruk

som kjenner trang til å sove;
Eksempel
  • jeg er så søvnig at jeg går og legger meg;
  • se på noen med søvnige øyne

Nynorskordboka 114 oppslagsord

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • sove godt;
    • sove lenge
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru

sove i timen

Tyding og bruk

gå glipp av eller oversjå noko sentralt;
Sjå: time
Døme
  • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen

timevis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som hender éin gong i timen
    Døme
    • timevise opptak
  2. brukt som substantiv: mange timar
    Døme
    • leitinga heldt fram i timevis;
    • timevis av arbeid;
    • timevis med underhalding;
    • eg har ikkje sove på timevis

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; jamfør trøyte (3

Tyding og bruk

  1. tom for krefter;
    Døme
    • bli trøytt og sliten av arbeidet;
    • trøytt i føtene
  2. som kjenner trong til å sove;
    Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. som har gått lei noko;
    Døme
    • vere trøytt av livet;
    • han er trøytt av skulen
  4. Døme
    • trøytt stemning;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre

telje sauer

Tyding og bruk

(fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer);
Sjå: telje

telt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tjeld (2

Tyding og bruk

provisorisk opphaldsrom eller hus av kunststoff, seglduk, skinn eller liknande som er spent over stenger og oftast stiva opp med bardunar
Døme
  • slå opp telt;
  • sove i telt;
  • det var varmt i teltet

Faste uttrykk

  • halde seg ved telta
    vere nær forlegninga eller heime

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)

søve

søva

verb

Tyding og bruk

få til å sove (1);
bysse (2 i søvn;

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker