Bokmålsordboka
utmattet, utmatta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utmatta | utmatta | utmatta | utmatta |
| utmattet | utmattet | utmattede | utmattede |
| utmattete | utmattete | ||
Betydning og bruk
tom for krefter;
svært sliten;
utslitt, avkreftet