Bokmålsordboka
tannlegetime
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannlegetime | tannlegetimen | tannlegetimer | tannlegetimene |
Betydning og bruk
time (1, 5) hos tannlegen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannlegetime | tannlegetimen | tannlegetimer | tannlegetimene |