Bokmålsordboka
utkjørt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
utkjørt | utkjørt | utkjørte | utkjørte |
Betydning og bruk
- egentlig om trekkdyr: utslitt, utmattet av anstrengelse
Eksempel
- han var utkjørt etter, av den lange turen
- som er kjørt ut
Eksempel
- utkjørte varer