Bokmålsordboka
avtale 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en avtale | avtalen | avtaler | avtalene |
Betydning og bruk
- gjensidig løfte eller enighet om noe
Eksempel
- gjøre en avtale med noen;
- holde en avtale;
- en bindende avtale;
- lønn etter nærmere avtale
- enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
Eksempel
- jeg har en avtale i ettermiddag;
- hun har en avtale hos legen klokken ti
- i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
Eksempel
- avtale!