Nynorskordboka
trøyte 3
trøyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøytaå trøyte | trøyter | trøytte | har trøytt | trøyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trøytt + substantiv | trøytt + substantiv | den/det trøytte + substantiv | trøytte + substantiv | trøytande |
Opphav
norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med trauteTyding og bruk
- gjere ferdig, fullføre, slutte
Døme
- trøyte (med) åkeren, arbeidet
- halde på lenge (med)
Døme
- trøyte på arbeidet
- sitje hos nokon som ligg på det siste
Døme
- trøyte den sjuke
Døme
- trøyte tida, dagen med lesing
- halde i arbeid, drive, røyne
Døme
- trøyte hesten hardt
Faste uttrykk
- trøyte avavslutte
- trøyte segrøyne seg
- trøyte utgjere sliten, trøytte ut