Nynorskordboka
trøye 2
trøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøyaå trøye | trøyer | trøydde | har trøydd | trøy! |
| har trøytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trøydd + substantiv | trøydd + substantiv | den/det trøydde + substantiv | trøydde + substantiv | trøyande |
| trøytt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt þreyja; samanheng med trå (1Tyding og bruk
- få til å gå;
Døme
- trøye tida med lesing
- gjere det hyggeleg og interessant for;
Døme
- trøye gjestene;
- trøye seg med lesing;
- ungane trøyer seg godt saman