Nynorskordboka
trå 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trå | tråa | tråer | tråene |
Opphav
norrønt þráTyding og bruk
sterkt ynske eller lengsel;
Døme
- ha ei sterk trå etter ære;
- ha trå heim att
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trå | tråa | tråer | tråene |