Nynorskordboka
trå 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trå | tråa | tråer | tråene |
Opphav
norrønt þráTyding og bruk
sterkt ynske (om å ha eller gjere noko), sterk lyst, lengt, stunding, hiking, gir, attrå;
Døme
- ha (ei) trå etter (el. til) ære, makt, vinning;
- ha trå heim att;
- stette tråa si;
- ha tråa si fram – få fram el. få igjennom ynsket sitt