Nynorskordboka
underhalde
underhalda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underhaldaå underhalde | underheld | underheldt | har underhalde | underhald!underhaldt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underhalden + substantiv | underhalde + substantiv | den/det underhaldne + substantiv | underhaldne + substantiv | underhaldande |
Opphav
etter lågtyskTyding og bruk
- stø økonomisk, forsyte
Døme
- underhalde familien
- gje underhaldning, more, trøye, hyggje for
Døme
- underhalde (selskapet) med song