Nynorskordboka
svevnig, svevnug, søvnig, søvnug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| søvnig | søvnig | søvnige | søvnige |
| søvnug | søvnug | søvnuge | søvnuge |
| svevnig | svevnig | svevnige | svevnige |
| svevnug | svevnug | svevnuge | svevnuge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| søvnigare | søvnigast | søvnigaste |
| søvnugare | søvnugast | søvnugaste |
| svevnigare | svevnigast | svevnigaste |
| svevnugare | svevnugast | svevnugaste |
Opphav
norrønt svefnugrTyding og bruk
som kjenner trong til å sove;
Døme
- eg er så svevnig at eg går og legg meg;
- sjå på ein med svevnige auge