Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
556 treff

Bokmålsordboka 253 oppslagsord

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside

sprøyte 2

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten, omdannet etter sprute

Betydning og bruk

  1. sende ut væske i stråler
    Eksempel
    • bonden sprøyter vann utover åkeren;
    • han sprøytet maling på låven;
    • vi har sprøytet frukttrærne mot skadedyr
  2. Eksempel
    • vannet sprøytet innover dekket

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytet inn millioner i foretaket
Artikkelside

sprute

verb

Opphav

opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudle

Betydning og bruk

  1. slippe ut væske
    Eksempel
    • det sprutet vann ut av slangen
  2. Eksempel
    • dra til noen så blodet spruter;
    • søla sprutet om beina;
    • regne så det spruter
  3. Eksempel
    • kjøre så grusen spruter;
    • snøen sprutet unna skiene
  4. sende ut væske i stråler (1 eller dråper;
    Eksempel
    • sprute vann på noen
  5. sende ut
    Eksempel
    • sprute gnister
  6. Eksempel
    • sprute ut i latter
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spredt
    Eksempel
    • spre gjødsel
  2. Eksempel
    • spre kreftene sine;
    • lampen sprer lyset godt
  3. gjøre kjent;
    Eksempel
    • spre rykter
  4. Eksempel
    • spre glede rundt seg
  5. skille fra hverandre;
    Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • spre seg
    • drive med mange ting samtidig
      • hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
    • vokse i omfang eller utbredelse;
      øke;
      bre seg
      • smitten sprer seg lett
Artikkelside

kolli

substantiv intetkjønn

Opphav

av italiensk collo ‘pakke’, opprinnelig ‘nakkebør, hals’

Betydning og bruk

enkelt stykke frakt- eller reisegods;
jamfør gods (3)
Eksempel
  • sende tre kolli med flyet
Artikkelside

ekspressgods

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gods (3) som sendes så raskt som mulig;
Eksempel
  • sende ekspressgods med jernbanen
Artikkelside

bryste

verb

Opphav

av bryst

Betydning og bruk

  1. bruke brystet for å sende noe videre
    Eksempel
    • han brystet ballen mot mål

Faste uttrykk

  • bryste seg
    gjøre seg viktig;
    briske seg
    • de kan bryste seg med Norges største alpinanlegg
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (1, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i ett gitt felt;
    forkorting LIS
    • en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin;
    • han er lege i spesialisering i kirurgi
Artikkelside

spedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk spedizione; jamfør ekspedere

Betydning og bruk

det å motta og sende varer, sørge for omlasting, tollklarering og lignende for andres regning
Artikkelside

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, av ferdig

Betydning og bruk

utarbeide eller skrive brev, dokument, skriv, lov eller lignende
Eksempel
  • utferdige et dokument;
  • politiet utferdiget flere forelegg
Artikkelside

Nynorskordboka 303 oppslagsord

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

sende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sende (3

Tyding og bruk

  1. sending (1 og 2)
  2. kløfta reiskap til å sende fram med
Artikkelside

sende 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av sand

Tyding og bruk

bryne (av sandstein)
Artikkelside

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. lur, sløg, utspekulert
    Døme
    • fule folk;
    • sende eit fult augekast
  2. Døme
    • vere ful på nokon
  3. uvenleg, vond, stygg
    Døme
    • vere ful med nokon
  4. Døme
    • katta er ful
  5. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  6. Døme
    • det er fult (for noko)
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

sprøyte 2

sprøyta

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten; omlaga etter sprute

Tyding og bruk

  1. sende ut væske i strålar
    Døme
    • bonden sprøyter frukttrea mot skadedyr;
    • han sprøytte måling på huset;
    • vatnet vart sprøytt utover åkeren
  2. Døme
    • vatnet sprøytte innover dekk

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytt inn millionar i tiltaket
Artikkelside

sprute

spruta

verb

Opphav

samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; opphavleg ‘skyte fram, spire’

Tyding og bruk

  1. sleppe ut væske
    Døme
    • det spruta vatn ut av slangen
  2. Døme
    • dra til nokon så blodet sprutar;
    • regne så det sprutar;
    • søla spruta kring føtene
  3. Døme
    • køyre så grusen sprutar;
    • snøen spruta unna skiene
  4. sende ut væske i strålar (1 eller dropar;
    Døme
    • sprute vatn på nokon
  5. sende ut
    Døme
    • sprute gneistar
  6. Døme
    • sprute ut i lått
Artikkelside

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. gjere kjent;
    breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    • drive med mange ting samstundes
      • ho spreier seg på mange felt og jobbar hardt
    • vekse i omfang eller utbreiing;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett
Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi
Artikkelside