Bokmålsordboka
oppløse, oppløyse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppløse | oppløser | oppløste | har oppløst | oppløs! |
| å oppløyse | oppløyser | oppløyste | har oppløyst | oppløys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppløst + substantiv | oppløst + substantiv | den/det oppløste + substantiv | oppløste + substantiv | oppløsende |
| oppløyst + substantiv | oppløyst + substantiv | den/det oppløyste + substantiv | oppløyste + substantiv | oppløysende |
Betydning og bruk
- få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
Eksempel
- oppløse sukker i vann;
- pulveret ble oppløst i vann;
- sukkerbiten oppløste seg i tevannet
- få til å skille seg i mindre bestanddeler;
Eksempel
- forsamlingen skal oppløses i grupper
- sette ut av kraft, gjøre slutt på;
Eksempel
- oppløse Stortinget;
- unionen ble oppløst;
- oppløse et ekteskap
- gi fri fra militærtjeneste;
Eksempel
- kapteinene oppløste avdelingen
- brytes ned, gå i forråtnelse;
Eksempel
- liket var sterkt oppløst
- forsvinne litt og litt;
Eksempel
- hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid
Faste uttrykk
- oppløse et tall i sine enkelte faktorerskrive i produktform
- tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
- være oppløst i tårervære preget av langvarig gråt;
være forgrått- barnet var fullstendig oppløst i tårer