Bokmålsordboka
dekomponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dekomponere | dekomponerer | dekomponerte | har dekomponert | dekomponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dekomponert + substantiv | dekomponert + substantiv | den/det dekomponerte + substantiv | dekomponerte + substantiv | dekomponerende |
Uttale
deˊkomponere; dekomponeˊreOpphav
nydanning av de- og komponereBetydning og bruk
bryte ned eller spalte (2 i mindre enheter;
oppløse (1) eller bli oppløst