Bokmålsordboka
komponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å komponere | komponerer | komponerte | har komponert | komponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| komponert + substantiv | komponert + substantiv | den/det komponerte + substantiv | komponerte + substantiv | komponerende |
Opphav
norrønt komponera; av latin componere ‘sette sammen’Betydning og bruk
- skape musikk
Eksempel
- komponere et musikkstykke
- bygge opp en tekst eller et kunstverk til en helhet
Eksempel
- romanen er godt komponert
- sette sammen;lage etter en plan
Eksempel
- komponere en ny matrett