Bokmålsordboka
forvitre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvitre | forvitrer | forvitra | har forvitra | forvitr!forvitre! |
| forvitret | har forvitret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forvitra + substantiv | forvitra + substantiv | den/det forvitra + substantiv | forvitra + substantiv | forvitrende |
| forvitret + substantiv | forvitret + substantiv | den/det forvitrede + substantiv | forvitrede + substantiv | |
| den/det forvitrete + substantiv | forvitrete + substantiv | |||
Opphav
av tysk verwittern; av for- (2Betydning og bruk
- om bergart: brytes ned, tæres opp, erodere (2)
Eksempel
- skifer forvitrer lett
- gå i oppløsning;
Eksempel
- alliansen har for lengst forvitret