Bokmålsordboka
erodere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å erodere | eroderer | eroderte | har erodert | eroder! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
erodert + substantiv | erodert + substantiv | den/det eroderte + substantiv | eroderte + substantiv | eroderende |
Opphav
av latin eks- og rodere ‘gnage’Betydning og bruk
- om vann, is, vind og lignende: tære, oppløse eller bryte ned jordoverflaten og forflytte det oppløste materialet;lage erosjon (1)
Eksempel
- sjøvannet har erodert steinen og gravd ut huler
- bli oppløst og ført bort av vann, vind, is eller lignende
Eksempel
- steinen er i ferd med å erodere bort;
- kystområder som eroderer
- gradvis slite ned tann, vev eller lignende ved kjemisk eller fysisk påvirkning
Eksempel
- emaljen på tennene blir erodert bort
- om metall: gradvis slites ned ved mekanisk påvirkning av strømmende væsker eller gasser, forurensning eller lignende
Eksempel
- ubåten eroderer med årene