Bokmålsordboka
forfalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfalle | forfaller | forfalt | har forfalt | forfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfalt + substantiv | forfalt + substantiv | den/det forfalte + substantiv | forfalte + substantiv | forfallende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
- bli dårligere på grunn av vanstell;gå tilbake;ødelegges
Eksempel
- la kroppen sin forfalle;
- huset har forfalt;
- åndslivet forfalt
- skulle betales
Eksempel
- lånet forfaller 1. april
- brukt som adjektiv
- forfalte renter
Faste uttrykk
- forfalle tilbli avhengig av
- forfalle til drikk og svir