Bokmålsordboka
demobilisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demobilisere | demobiliserer | demobiliserte | har demobilisert | demobiliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| demobilisert + substantiv | demobilisert + substantiv | den/det demobiliserte + substantiv | demobiliserte + substantiv | demobiliserende |
Uttale
demobiliseˊreOpphav
av fransk démobiliser; se de- og mobilisereBetydning og bruk
Eksempel
- demobilisere soldater;
- etter fredsslutningen ble hæren demobilisert