Bokmålsordboka
råtne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å råtne | råtner | råtna | har råtna | råtn!råtne! |
| råtnet | har råtnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| råtna + substantiv | råtna + substantiv | den/det råtna + substantiv | råtna + substantiv | råtnende |
| råtnet + substantiv | råtnet + substantiv | den/det råtnede + substantiv | råtnede + substantiv | |
| den/det råtnete + substantiv | råtnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt rotna; av råttenBetydning og bruk
bli råtten
Eksempel
- husene råtnet ned;
- kjøttet lå og råtnet