Bokmålsordboka
utbre, utbreie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbre | utbrer | utbredde | har utbredd | utbre! |
| utbredte | har utbredt | |||
| å utbreie | utbreier | utbreide | har utbreid | utbrei! |
| utbreiet | har utbreiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utbredd + substantiv | utbredd + substantiv | den/det utbredde + substantiv | utbredde + substantiv | utbreende |
| utbredt + substantiv | utbredt + substantiv | den/det utbredte + substantiv | utbredte + substantiv | |
| utbreid + substantiv | utbreid + substantiv | den/det utbreide + substantiv | utbreide + substantiv | utbreiende |
| utbreiet + substantiv | utbreiet + substantiv | den/det utbreiede + substantiv | utbreiede + substantiv | |
| den/det utbreiete + substantiv | utbreiete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- mest i perfektum partisipp: spredt eller foldet ut
Eksempel
- teppet lå utbredt på senga
- som adjektiv i perfektum partisipp: alminnelig
Eksempel
- et utbredt syn;
- en utbredt misforståelse
- gjøre kjent
Eksempel
- utbre kjennskapet til nyere litteratur
- refleksivt: snakke inngående, prate mye
Eksempel
- utbre seg om noe